As Good as It Gets

Jack Nicholson som ekstremt nevrotisk drittsekk - en rasistisk homofob sexistisk drittsekk som nok ikke hadde fått en film idag. Han spiller veldig bra og det er gøy å se en så totalt u-likandes hovedperson dette kan jo ikke gå godt he he tenker vi MEN SÅ begynner seer å ane ugler i mosen - er dette egentlig en kjærlighetsfilm? Men neida he he he regissør Brooks bare lefler, her er glimt i øyet, Nicholsons karakter er grusom og kommer ikke til å leve lykkelig alle sine dager, og den årvåkne og erfarne seer ser at dette er en smart kommentar på stereotypiske kjærlighetsfilmer som skal få oss til å kjøpe at den unge barmfagre servitrisen (Helen Hunt, også hun spiller veldig bra) skal falle for den forferdelige gamle mannen som er så gjennomgående ufin mot henne og følger etter henne hjem fra jobb (!) selv etter at hun gjentatte ganger har sagt at hun ikke er interessert i å ha mer med ham å gjøre. Denne filmen består av noen superinteressante karakterer (forfatteren med OCD og X andre bokstaver, den homofile kunstnernaboen som får trynet knust og havner i rullestol og blir deprimert, servitrisen som har satt sitt eget liv på vent for å pleie sin kronisk syke sønn, en HUND som ELSKER bacon) spilt upåklagelig bra og med en dybde og væremåter og kjemi seg i mellom, men så snubler regissør Brooks og glipper alle de bra karakterene hans ned i feil film???