Vineland

Årets sjette Pynchon for min del får i likhet med de andre fem av fem stjerner men snuser på den forbudte sjette stjernen som Goodreads-UIet ikke støtter for akkurat nå er dette den beste boka jeg noen gang har lest. Pynchon i toppform, åpenbar massiv inspirasjonskilde for Infinite Jest, men i motsetning til Jest og mesteparten av resten av Pynchon er Vineland aldri vanskelig-for-å-være-vanskelig, språket flommer over (en frase jeg aldri har skjønt i bokanmeldelser men her er det dekkende), og hver setning og hvert avsnitt og kapittel er små versjoner av boka som helhet, som er utrolig strukturert som en endeløs serie med rekursive flashbacks hvor nesten ingen karakter introduseres uten at man ramler oppom livshistorien til foreldrene og ofte besteforeldrene, noe som høres jævlig ut men det hele er lesbart som et helvete og fønny og alt tjener den samme funksjonen som er å gi tusen perspektiver på bokas hovedtese ACAB.